Tilbedelse og lovsang!

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Heihei!

Her kommer min lille hilsen på denne fantastiske bloggen til Devoted – Ut i tjeneste gjengen!

Min tjeneste har vært og bruke tid i tilbedelse og lovsang. Har vært aktivt med i Ungfila som er Filadelfia Oslo sitt ungdomsarbeid.

Jeg har først og fremst brukt mye tid med Gud dette året, men har også ledet et team i Ungfila der jeg føler Gud har brukt og lært meg veldig mye. Har i dette også hatt et fantastisk nettverk rundt meg.

BØNNEHUSET!!

Er det noe jeg vil virkelig legge vekt på så er det dette bønnehuset vi har hatt i Filadelfia. Fantastisk og få være med på det og kjenne på den friheten rundt lovsang!!

Jeg har opplevd at lovsang og bønn har smeltet sammen til og bli veldig intime og sterke møter med Gud og hvor ordet tilbedelse blir mer og mer virkelig for meg.

Hvor rammene ikke styrer livet i tilbedelsen, men livet styrer rammene!   HALLELUJA 🙂

En liten hilsen fra Simon – Team Oslo

Vær hilset godtfolk!

Det er grønne gressplener i Kirkenes og nesten ikke noe snø igjen på bakken. Praksishalvåret går mot slutten og vi har nytt den siste måneden max! Guds rike  skyter friske skudd og det er umulig å ikke bli endret av den kjærligheten han har for øst- Finnmark og folket her. Det har vært mer enn en gave, mer enn fantastisk…ord blir rett og slett for fattige.

På ungdomskonferansen som vi arrangerte med vår søster Elisabeth, Undomsevangelisten i Finnmark, talte Kjetil ut ifra verset ”Smak og se at Herren er god!” Det har vært som et banner over de siste ukene. Her er noen høyde punkt:

-Ungdomskonferansen!! Ungdom fra hele Finnmark inntok Vårbrudd i Vadsø 7.-9. mai. Smågrupper, vaffelstand på torget, nye vennskap, Jesus ❤ Electro, knallvær, herlig lovsang, glede og frihet i Herren.

-Kevin blir helbredet når Preben (14år, fra Vadsø) ber for foten hans!!

-To asylsøkere tar imot Jesus!!

-Bønnemøter med Smyrna menigheten i Kirkenes hvor den yngste er 9 og den eldste er 94. Sist uke  tok vi en drømmerunde for hva vi ville se Jesus gjøre i Kirkenes! Fantastisk å høre hva hver enkelt bærer på av himmelriket-på-jord tanker for byen.

-Pinsetreff i Varangerbotn med Evangeliesenteret! For noen helter…

-Kristi himmelfartsdag: utflukt til Vardø-verdens ende.

-Søndagskaffe med Tegen, 94 år

-Grilling under middnattsola

-Jentene som vi har hatt innom i hele vår spør om bibelvers, dåp og tungetale. De har blitt flinkere til å slå opp bibelvers enn vi er…

-Filadelfia Vadsø går i 17.mai tog for første gang på mange år. Under hjemmelaget banner sang vi ut over Vadsø: ”Bare frelse i Jesu navn!”

-Lovsangsband formes i Vadsø

-Sitat fra et ungdomsmøte hvor vi spurte hva Jesus betydde for dem:  -Han er min bror. –Han er min bestevenn. –Han betyr stort sett alt for meg.

Smak og se at Herren er GOD!!! Vi er overveldet. For alltid vil Finnmark ha en del av vårt hjerte. Hvem vet hvor Gud fører oss videre 😉

Han drar ihvertfall ikke på sommerferie. Store og mektige er hans gjerninger. Ordet blir stadfestet og den Hellig Ånd skaper felleskap mellom mennesker og Gud. And all the people said…AMEN!

Guds fred

-Team Nord

En liten hilsen fra Hanne!

Hei! Her er et utdrag fra min praksis i Oslo!:D

Jeg har hatt mye av min praksis på Marita kaffeen.
Som er et tilbud for rusmisbrukere i Oslo sentrum, der vi tilbyr dem en prat, litt mat, kaffe, å se de, verdsette de, veiledning, Jesus. Vi vil formidle håp, håp om frihet, håp om framtid, håp om et liv uten rus.

Jeg valgte og ha deler av praksisen min på Marita Kaffeen fordi jeg de siste årene har fått et hjerte for disse menneskene, og jeg ville lære og elske de og verdsette de og gi de håp. Igjennom praksisen min føler jeg at jeg har fått kommet med håp til mennesker som ikke har hatt så mye håp. Jeg har fått se mer av Oslo, andre sider av byen vår, og stått i en spennende tjeneste, fått møtt mennesker under tbanest., parkeringshus gatehjørner, i alle Oslos kriker og kroker. Jeg har hatt samtaler med folk som ikke tror Gud kan elske de og at de ikke kan komme til himmelen etter alt det gale de har gjort, så har jeg fått vert med å gitt håp og sådd Guds sannhet inn i livene til mennesker. Det er Guds nærvær på en annen måte, man kjenner kanskje ikke frysningene, de gode følelsene hele tiden. Men jeg har fått se Gud igjennom andre, jeg har fått sett Gudskjærlighet berøre folk. Og jeg har fått se at Gud har brukt meg til å gi håp til andre, Nå er praksisen snart over, men jeg tenker, det er her det begynner, det er nå det starter. Og det er Jeg veldig takknemmelig for.

I bønnehuset på tirsdager har jeg fått lov og være med Gud, lytte til hans stemme, være i hans nærvær der Gud har vist meg underfulle ting med hans karrakter.Lest Gudsord. Og bare vert der og latt gud få arbeide med meg, jeg har fått erfare mer av DHÅ. Itilleg har jeg også tjent litt praktisk enkelte ganger.

Itillegg har det vert Ungfila,Breakout, Finnmark og konferanser.

Det har vert spennende å få være en del av UngFila under praksisen, i et miljø der Gud virkelig beveger seg fortiden.

Vi har også vert på Break Out turer der vi hr dratt til andre steder og gitt videre noe av det vi har fått oppleve med Gud. Det har vert veldig spennende.

Jeg har også under praksisen hatt to nydelige opphold i Finmark, som har vert veldig bra. Det er godt å se at Gud berører Finnmark med sin kjærlighet. Vert med å sett folk bli frelst, og vert med ungdommer som jeg møtte da jeg var det i høst.

Vi har også denne våren deltatt på
«Himmelen intar jorden» Konferansen med Bill Johnsen, med mye bra undervisning og det å få være i tilbededelse og i Gudsnærvær med mange andre ifra hele Norge.

Uken etter var det Pinse Bevegelsens Ytremisjon Sitt 100års jubileum! Vi var med hele halga, og det var bra. Fikk høre så mange flotte misjonsvitnespyrd. Og det var ekstremt inspirerende, og spennende og være med på.

Itillegg til dette har vi hatt teamsamlinger, bønnesamlinger og mere. Og jeg har gjort det mye av det man kan gjøre i og utenfor en menighet, det har vert spennende og bra.

Hilsen Hanne

Jeg har hatt en del av praksisen min på filos, det er en del av barnearbeidet som Filadelfia gjør på Sagene. Filos er en fritidsklubb for barn fra 2-6. klasse, det er på Onsdager fra 15.00 til 19.00.
På Filos så bruker det å være 20-30 unger vær gang og vi er ca 7 ledere der hver gang, så det blir mye støy og mye moro 
Vi starter hver onsdag med at vi spiser middag sammen med barna, deretter har vi aktivitetsgrupper. Dette innebærer alt fra idrettsgruppe, lage olabil, tegne/male og bordtennis/biljard turnering. Altså har vi masse aktivitetstilbud til barna. Vi avslutter kvelden med å spise dessert før barna går hjem. Vi ledere har en samling hvor vi snakker om hvordan kvelden har vært, til slutt har vi en bønnestund for barna og Filos-arbeidet videre.
Mange av barna som kommer på Filos har en tøff hverdag, konsentrasjonsproblemer, og må ha mye spesialundervisning på skolen. Mange har ikke regler hjemme, og de kan gjøre som de vil. Men vi har sett bønnesvar, vi har sett att barn har blitt helt forandret etter at vi har bedt for dem over en lengre periode.
Dette er et utrolig morsomt arbeidet å være med på. Være der for barna og vise at du bryr deg om dem. Det kan selvsagt også være krevende å være med på Filos, man vet at det er mye bråk og at det kommer til å være en del negativ snakking fra barna. Men uansett så har jeg alltid en god følelse når barna har gått hjem, fordi jeg vet at jeg har fått gitt dem noe av meg selv og fordi jeg har fått vise omsorg og omtanke.
Dan Aleksander.

En smak av dal

Hei!

Jeg, Kjetil, har hatt min praksis i Hemsedal via Osloteamet. Her har jeg gjort det meste innen menighet, bortsett fra å lede lovsang, døpe, vie – og begrave folk. Det har vært helt knall å ha praksis her oppe! Menigheten jeg har hatt praksis i, er Skikirka, og Øyvind Thorset er mannen som har fulgt meg opp. Les mer om Skikirka her.

Her er noen bilder som viser naturen i dalen, folk jeg har bygd menighet med, SeasonSessions, Hemsedal Soul Children som jeg har jobba med, arrangement vi har gjort osv:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Jeg har lært mye om å plante og bygge menighet, fått brukt mine gaver til Guds ære, møtt mye spennende folk, opplevd helbredelser, bedt folk til frelse, ledet bibelgrupper og mye, mye mer. Snakk med Bibelskolen eller meg om du kunne tenke deg en annerledes og spennende praksis her oppe!

Første nytt fra Line…

Skal ærlig innrømme, at jeg ikke har vært den mest aktive bloggskriver i praksisperioden min – beklager! Men bedre sent enn aldri… ☺

Min praksis her i Oslo har, etter hvert, budt på mye forskjellig. Det har både vært spennende og utfordrende å vært ”ute” i tjeneste, eller misjonær i sin egen by. Dels fordi man kanskje lettere kan miste fokus eller bli distrahert av det ”vanlige” hverdagslivet, og dels fordi man kanskje av og til må se tingene i et litt større og fremadrettet perspektiv. ”Jesus i hverdagen” har vært mitt personlige utgangspunkt, og det har av og til sett litt forskjellig ut. Om jeg har vært i menigheten, på bibelskolen, blant venner eller på jobben blant kollegaene.
Jeg har gjort meg en del erfaringer og fått med mange gode opplevelser, som jeg ikke ville vært foruten.

Jeg vil ikke beskrive i detaljer hva jeg har gjort, men vil forsøke å gi et lite overblikk.
En ”vanlig” uke for meg har bl.a. inneholdt teamsamlinger på mandager og onsdager, hvor vi på onsdagene har gått ut og bedt konkret for ulike områder eller problemstillinger i byen. Det har vært helt spesielt å få være med på. Vi har et par ganger bedt for prostitusjonsområdene i byen, om at de prostituerte måtte få kjenne på Guds kjærlighet. Etter vi hadde bedt på onsdagen, hørte vi et vitnesbyrd fra to gutter i Ungfila, som hadde vært ute på gaten og bedt for folk. De hadde bl.a. snakket og bedt for en del prostituerte, som hadde fått lov å oppleve Guds dype kjærlighet til dem. Det var en kjempe oppmuntring for oss, og ett tydelig bevis på, at det faktisk skjer ting i den Åndelige verden når vi ber – halleluja! ☺

Hodepraksisen min har mer eller mindre vært lovsangstjenesten. Jeg har vært med i lovsangen på bønne-tirsdagene i Filadelfia, i Ungfila og vært litt med Anders Skarpsno rundt.

Ettersom Margrete dro til Kirkenes, tok jeg over det administrative i Ungfila sitt Life arbeid, så jeg har sittet og jobbet en del på kontoret også.

Derutover har jeg vært litt sammen med Devoted, både i Oslo men også på tur. Det er en fantastisk gjeng, som jeg har nyt å blitt bedre kjent med.
Jeg har bl.a. også vært på breakout tur til Lørenskog og vært med på ungdomskonferanse i Vadsø.
Jobben min på McDonald’s, har jeg sett litt på som en praksisplass. Jeg har hengt og pratet en del med en av kollegane mine, og det har vært/ er veldig berikende å dele litt liv med henne.

Tror jeg slutter her. Men dette var en liten del av noe av det jeg har holdt på med. Jeg ser det som et privilegium å få være med på det Gud gjør rundt omkring i Oslo og i Norge. Som sagt krever det av og til, at jeg tar på mine framtidsbriller, og ser tingene i et større perspektiv. Jeg kommer aldri til å se eller skjønne det fulle bilde, men jeg vet at jeg er med på noe stort og større.

”Kristus er blant dere, håpet om herligheten!” (Kolosserne 1:27)

– Line

Skatten…

To slitne øyne
ser ned
Lengter etter noe å feste blikket til
Lengter etter fred
To slitne hender
klamrer seg til kaffekoppen
Det verker i hele kroppen
Hun prøver å være til
selvom hun ikke alltid vil

Minnene er ikke lenger bare inni henne
de markerer seg på utsiden
Historiene blir synlige
med tiden

Mange år med evig flukt
har gitt kropp og sjel mye tukt
Sannheten om hennes unike natur
har forsvunnet bak svikets mur
Hun som en gang var så full av håp og drømmer
har nå blitt en som
Rømmer

Jeg ber for deg i natt
om at du skal se din egen skatt
Ber om at du skal forstå at du er elsket
Av En som aldri sviker
selv når alle andre viker
Ber om at du skal feste blikket til Han som Ser
Mye av det vakre som verden har glemt
men som du har gjemt
dypt der inne i ditt hjerte
på tross av løgn og smerte

I min praksis rettet mot utenlandske prostituerte i Oslo har jeg gang på gang blitt sterkt berørt av møter og samtaler med de ulike kvinnene. Disse ordene skrev jeg etter et møte med ei middelaldrende dame på Marita cafeen.

Jeanette

Once Upon A Time….there lived many beautiful children.

So, I´m writing a bit on my Praksis at the Asyl Mottak. These past few months, I´ve been teaching art and dance to the children living there. They have a «Barnhage» where the children can come in the morning and play. The kids call me «Teacher.» What a beautiful name!
Instead of just giving general information, I´d thought I´d tell about some of the children I have come to know who have impacted me. Hopefully, it will give you a better picture on what it´s like at the Asyl Mottak and what I´ve been doing there. I haven´t just been an art teacher but a mediator, peacekeeper and friend. Words to describe my time there: challenging.fullfilling.tiring.joyful.poured out.filled up. Hopefully, these descriptions will help you feel like you know these precious children like I´ve come to know them.

Roni: a six year old from Eritrea. Bright, bold, funny. (Think the main character from Slumdog Millionaire when he was a boy.) He was charasmatic, always making the other kids laugh and look up to him. It took me a little while to gain his trust but once I had it, he was a loyal little buddy. He always insisted on washing the paint brushes and moving chairs for me, saying «Teacher, Let me do. I strong.» (showing me his little guns.) His best friend, Mikiyas was from Ethiopia. He couldn´t speak English very well so Roni translated for him. Then Roni was transferred suddenly (his family found out the night before that they were to be moved to another Mottak up in Tromsø.) The next day in Barnhage, everyone could feel the hole left by him and no one knew how to deal with it. Some kids broke into fights and were over agressive. Others burst into tears for no reason. All I could do was hold them while they cried. Mikiyas didn´t want to play with anyone else. He just wanted to be left alone. I think the hardest part was none of us got to say goodbye. Slowly we were able to move on but it took time. I miss my little buddy. This was the first transfer but not the last. The others got easier.

Mohammed: a three year old from Afghanistan. He was the first prayer request I saw answered. It was my first week on Praksis and I had never even met him before. I was playing a game on the floor with some of the other children. I turned around and Mohammed was coming at with his fist up like he was going to hit me. He had the meanest look on his face and was growling. I thought for sure he was going to punch me in my face because he was so close, but at the last minute, he turned and walked away. The whole morning, Mohammed shouted, was rude, and hit his mother (who was trying to paint.) I prayed that the Holy Spirit would take away his spirit of aggression and give him a spirit of peace. The very next time I was up there, I saw Mohammed again and it was like seeing a completely different boy. He was calm and so sweet. He listened and was nice and was a happy little boy. He is now my best friend up there. He calls me «Kitchen» instead of «Teacher» because that´s how he thinks you say it and his hero is Spiderman.

Mohammed´s mother: I can´t pronounce her name but she is a sweet young woman who has Mohammed and also a sweet, chubby baby. She always comes in with Mohammed and sits down to paint. She loves the arts and is very creative but has no education. She is the first adult I have ever met who can´t read or write.

Kjokhlo: an energetic six year old from Uzbekistan. Such a little girl in so many beautiful ways. She loved to giggle and paint and play with dolls. She felt things so deeply. When she was happy, she was really happy. When she was sad, she was really sad. Kjokhlo was the one who cried in my arms after Roni was transferred. She has since been transferred herself to another place. I didn´t get to say goodbye.

Khodor: a quiet four year old from Lebanon. He was born with a muscular disorder and has to stay in a wheelchair. That doesn´t stop him from painting, and although he doesn´t have much strength, he is determined to paint and do art. He is very independent and loves painting! His mother always comes with him and so faithfully stays by his side, gently helping him when he´s tired or can´t do something. She is such a beautiful example of love, patience, and faithfulness. She is muslim.

Meron: a five year old boy from Eritrea. He is rambunctious and really good at getting into trouble. He gives really good hugs, though. His mom is dying from cancer and the doctors don´t expect her to last much longer. She is the only family Meron has here, so the Asyl Mottak is trying to find a place for him to stay if something happens. I believe God is a big God and can heal Meron´s mom from this cancer. I believe Meron needs a mom to grow up with and his mom needs to see her son grow up. I had a window of opportunity to pray for her a couple weeks ago, and I took it. It was a short, simple prayer. But it was from my heart. I´ve now given responsibility to God for what happens next. Only He has the power to heal her.

Samah: an eight year old from Sudan. She just transferred to the Asyl Mottak two weeks ago. The first time she came to the Barnhage, she didn´t say one word. She can´t speak English or Norwegian and was too shy to speak her own language. She immediately wanted to paint and experimented mixing different colors. She´s very creative and her artwork is very delicate with flowers and glitter. She has since warmed up and talks to us in her own language.

I hope I´ve painted a picture for you so you can «see» just a few of these precious children I have had the privilege to meet. Their stuggles, joys, and excitement for life. That they´re just like children anywhere else in the world and that God LOVES them.

This is «Kitchen» signing out. (:

Her har du en fengende overskrift!

Jajaja! Her er han igjen. Jeg tenkte jeg ikke skulle kommentere at «Nå var det jammen lenge siden forrig innlegg» osv, men ops, der gjorde jeg det visst. La meg bare få lange ut et lite offentlig spark i sida til Osloteam-gjengen i Oslo som ikke akkurat er Lynvingen og hans etterkommere på bloggsida her heller.

Nok om det 🙂 Jeg har det fortsatt helt rått her oppe i Hemsedal, og tenker at dette er stedet å slå seg ned på etterhvert – med budeie, kuer(kydna som de sier her) og barn. Makan til koselig bygd, bra folk, bra natur og god stemning skal man leite lenge etter. Tida har gått fort, og snart skal jeg ned til Oslo igjen, som jeg ikke savner i det hele tatt.

Siden sist har det skjedd mye. Jeg ramser opp litt om hva jeg har vært med på, også forteller jeg litt mer om det jeg synes er mest interessant. Her er ramsinga:

– Hatt sesongarbeidere på besøk på tirsdager

–  Besøkt ungdomslaget her i bygda

– Besøkt ungdomsarbeid på Gol og Ål:

Ungdomsklubben på Ål

– Opplevde at en gutts bein vokste ut!

– Starta på tidenes Bibelleseplan!

– Fått meg jobb som vikar på barneskole:

Gode gamle Løko!

– Arrangert Vinterleir for ungdom

– Arrangert evangelisk konsert for ungdom:

Konsert med team fra JR i Hemsedal

– Hatt besøk av et dedikert Jesus Revolution-team:

Daniela fra JR fikk smake snøen.

– Holdt andakt for Askim-ungdom

– Starta DJ-firma:

Ung DJ-spire. Rakel, barnet til Øyvind – og Maria Thorset

– Instruert Askim-ungdom på snowboard:

Kristian Koppang, leder for Svaret ungdomskor i Askim,  bildeopphengingsfail

– Oppdatert websidene til www.hallingkyrkja.no

– Blitt med i lederteamet til Skikirka

– Hatt besøk av Øyvind Augland fra DAWN-Norge og hatt inspirasjonssamling om menighetsplanting

– Vært på ungdsomlagssamling med helbredelse fra astma, knevondt og sterkt Gudsnærvær, bønn og felleskap!

– Starta Bibelgruppe for fire karer fra ungdomsskolen

– Hatt besøk av Andreas Fjellvang, Anders Skarpsno og team fra Redding

– Blitt profetert over!

– Lagd snowboardfilm med Jens Ole (sjekk ut på facebook):

Jens Ole Øverkil

– Starta disippelgruppe med unge menn her i dalen

– Kjøpt meg gedigen gepard-plakat og mimra om Kenya:

– Hatt besøk av familie og venner:

Onkelbarnet mitt, Lea

Mor, søster og meg på skitur

– Vært DJ her og der, bl.a på Backyard Battle  i Sudndalen med Jon – og Andreas Håtveit – to kristne skibrødre i verdenstoppen. Sjekk www.skifilm.no:

Scooterkjøring

Rigging av lys

Arenaen i bakgården til gutta. Sjekk http://www.skibyen.no

Dropin mellom «Twin Towers»

DJ Kjetil B

– Spist altfor mye godteri på Backyard Batttle(de var sponsa av en godisimportør)

– Vært med på NRK-innspilling på Backyard Battle:

NRK-dokumentar innspilling med KRIK Filmteam

Utrolig mye spennende som skjer altså. Når teamet fra Jesus Revolution var på besøk, skjedde det mye kult. Bl.a så ble en gutts bein helt fint da vi ba for han. Det viste seg at begge beina ikke var like lange. Ei muslimsk dame var også veldig interessert i Jesus, og opplevde å bli helbreda i kneet. Hun var ikke mindre interessert etterpå, men tok ikke imot frelse der og da. Jeg tror noen andre vil få gleden litt seinere!

Jeg var også med teamet til Gol hvor vi besøkte ungdomsarbeidet som kirka har der. Utrolig god gjeng! Vi delte liv, lovsang og ba sammen og oppmuntra og ga det det beste av hva vi har. De ble veldig oppmuntra – og Øyvind, jeg og teamet ba for de alle sammen før vi dro videre. Utrolig bra!  Bibelgruppa for gutta fra ungdomsskolen starta etter at teamet fra JR og jeg var på Laget og de hadde et show, pluss at de inviterte til forbønn. En ble helbreda for astma, en for knevondt og mange gode samtaler og bønner kom i kjølvannet. Jeg ble kjent med fire karer, og vi har foreløpig hatt en samling sammen som var veldig bra. Føles utrolig viktig og godt å kunne gi videre av hva jeg har lært selv. Noe av det mest nyttige  jeg har gjort i hele mitt liv, tror jeg. Et kjempeprivilegium. Noe av det viktigste vi gjør innen troa vår, tror jeg, er å være åndelige mødre og fedre for andre og å gjøre folk til disipler. Det eneste som er litt kjedelig,  er at det er vanskelig å få til samlinger, da alle gutta er aktive i langrenn, volleyball, laget etc nesten alle dager i uka.

Hadde også en veldig inspirerende samling med Øyvind Augland fra DAWN Norge om menighetsplanting og det å bygge sterkt. Utrolig spennende. Jeg har fått masse input og blitt kjempegira på menighetsplanting. Jeg tror, som Marianne Salthe også snakka til oss i klassen om, at vi trenger flere og mindre menigheter. Jeg tror også at vi må senke terskelen for hva vi legger i uttrykk som pastor, lærer, hyrde, lovsangsleder osv. Vi har alle så mye gaver vi kan bruke, og vi har alle så mange gaver som aldri blir brukt fordi vi blir borte i mengden i store menigheter. Jeg tror også vi må tenke nytt om hva menighet er. Vi troende er alle menighet der vi er, vi er Jesu legeme på jorda. Vi har snakka mye om dette i Skikirka i det siste, og vi har sett litt på undervising av Magnus Persson fra Unitedkirka i Malmø. Veldig bra! Sjekk ut denne linken om disippelgjøring: http://vimeo.com/9068279 Anbefales på det sterkeste!!

Jeg gir meg der! Som dere skjønner, har jeg det bra. Savner som sagt ikke Oslo, men savner folka litt 😉

Det bli’kke feil på fjellet!

Guds fred fra Kjetil 🙂

Hilsen fra Finnmark

Her kommer en liten rapport fra teamet nord for polarsirkelen, nærmere bestemt Kirkenes. Vår første måned her oppe har vært spennende og opplevelsesrik og her skal dere få noen av våre høydepunkter.

Vi er så heldige at vi får bo i pinsemenigheten Smyrna. Sammen med menigheten her har vi hatt flere gode stunder med bønn og lovsang. For et par uker siden holdt vi gudstjeneste og det ble en herlig kveld med Guds ord og Gudsnærvær. Vi fikk be for alle og enhver og vi opplevde åndsdåp denne kvelden.

Hovedfokuset for praksisen vår er å få fortelle ungdommene i Finnmark om Jesus.  Vi har startet opp et band med noen jenter, noe som har resultert i både lovsang, middager, Guds ord og gode samtaler. Vi har også hatt flere åpne kvelder for ungdommene på Smyrna.

Forrige helg fikk vi være med som ledere på Varangernatta 2010, et flott arrangement for 200 konfirmanter i Øst-Finnmark. På programmet stod blant annet konsert med Humming People og gudstjeneste med Jesus-vitnesbyrd.

I tillegg til Kirkenes har vi også vært en uke i Vadsø sammen med Finnmarks ungdomsevangelist, Elisabeth Holm. Der hadde vi Ny Generasjonssamling på ungdomsskolen, og Guds ord ble profetert over elevene. Vi fikk også et par kvelder med ungdommene i Filadelfia, Vadsø, med fellesskap, latter, Guds ord og bønn. Og det er nå bestemt at 7.-9. mai 2010 er det igjen klart for ungdomskonferanse i Vadsø!

I midten av februar var vi med på felleskirkelig treff i Varangerbotn med helbredelsespredikant Tom Roger Edvardsen. Guds menighet i Øst-Finnmark samlet.Vi slo oss sammen med noen fra den internasjonale menigheten i Vadsø og dannet lovsangsteam for anledningen.

Vitnesbyrd fra fellestreffet

Elisabeth

Finnmark er vakkert og vi nyter skiturer i Guds fantastiske skaperverk.

Himmelen forkynner Guds herlighet, hvelvingen forteller om hans henders verk. Salme 19:2.

Vår Gud er stor og det er utrolig spennende å få være med på det Gud gjør i Finnmark!

Varme hilsner Lena, og Linnea og Margrete.